My Pretend Home & Family Town

Jeg ville valgt My Pretend Home & Family Town for et barn som liker å finne på historier med figurer og ting i hjemmet, heller enn å følge nivåer eller oppdrag. Her er leken åpen: man flytter familiemedlemmer rundt, utforsker rommene og bestemmer selv hva som skjer. Det gjør spillet lett å begynne på, men betyr også at det ikke alltid gir en tydelig grunn til å fortsette når de første ideene er brukt opp.

Små mål som setter fantasien i gang

Det første målet er gjerne enkelt: finne ut hva rommene inviterer til, og prøve ut hvordan figurene og gjenstandene kan brukes sammen. På kjøkkenet kan et barn late som familien lager mat, mens stuen gir en naturlig ramme for en filmkveld. Slike små situasjoner fungerer som startpunkt, ikke som ferdige oppdrag spillet deler ut.

Jeg synes den åpne formen passer særlig godt når et barn vil leke uten å bli avbrutt av regler eller tidspress. En forelder kan for eksempel foreslå at familien skal gjøre seg klar til en piknik, og la barnet finne ut hvem som skal være med og hva som skal skje. Etterpå kan historien endre retning helt av seg selv. Det er en fin måte å bruke spillet på i en rolig stund hjemme, mens man venter på middag eller trenger en kort, skjermbasert aktivitet.

For voksne er det nyttig å vite at dette ikke først og fremst er et læringsspill med oppgaver, fasitsvar eller en synlig undervisningsplan. Det ligger i kategorien læring, men den tydeligste verdien i selve leken er kreativ historiefortelling og utforsking. Hvis du ønsker bokstaver, tall, leseøvelser eller konkrete ferdigheter som måles gjennom progresjon, ville jeg heller sett etter et mer målrettet alternativ.

Hva som viser at man har kommet videre

I mange spill merker man framgang gjennom poeng, nye nivåer eller en liste over ting som er låst opp. Her er framgangen først og fremst personlig: barnet oppdager flere måter å bruke hjemmet på og utvikler lengre eller mer detaljerte historier. Et rom som først bare er et sted å flytte figurer rundt i, kan etter hvert bli rammen for en hel familiedag med egne roller og små hendelser.

Det er en annen type belønning enn å få en tydelig premie. Når leken fungerer, ser jeg det på at barnet kommer tilbake til en idé, bytter på hvem som gjør hva, eller finner på en ny scene med de samme omgivelsene. For å få mer ut av en kort spilløkt kan en voksen stille et konkret, åpent spørsmål, som «Hva skjer etter at familien har spist?» Det gir leken retning uten å gjøre den til en oppgave med ett riktig svar.

Et lite, praktisk grep er å la barnet fullføre én scene før dere går videre til et annet rom. Det kan gjøre det enklere å holde en sammenhengende fortelling i gang, særlig for yngre barn som ellers gjerne hopper raskt mellom ting. Samtidig ville jeg ikke gjort dette til en regel: noe av appens appell er nettopp at barnet selv bestemmer tempo og retning.

En mild kurve, men lite ytre utfordring

Spillet har en lav terskel fordi det ikke krever at man lærer kompliserte kontroller eller mestrer vanskelige utfordringer før leken begynner. Det er bra for små barn som vil utforske på egen hånd, og for voksne som vil sette seg ned sammen med dem uten først å måtte forstå et omfattende system. Den samme enkelheten kan likevel bli en begrensning for barn som liker å løse problemer, samle belønninger eller kjenne at oppgavene blir gradvis vanskeligere.

Jeg ville derfor ikke brukt fraværet av tydelig utfordring som et tegn på at barnet gjør noe feil. Det er snarere en forskjell i hva slags spill dette er: leken kommer fra det barnet finner på, ikke fra en stadig brattere vanskelighetskurve. Hvis barnet begynner å spørre «Hva skal jeg gjøre nå?» og ikke selv får ideer, kan det hjelpe å bytte aktivitet eller finne et spill med mer konkrete mål i stedet for å vente på at hjemmet plutselig skal gi en ny oppgave.

Som alternativ til tradisjonelle puslespill eller læringsapper med korte øvelser er dette mest interessant når barnet ønsker fri rollelek. Sammenlignet med andre digitale dukkehusopplevelser er fordelen den hjemlige rammen og muligheten til å la figurene inngå i hverdagslige fantasiscener. Ulempen er at en spiller som forventer stadig nye nivåer, oppdrag eller utfordringer, kan savne mer struktur. Det er altså et valg mellom frihet og tydelig progresjon, ikke en konkurranse der den ene spilltypen passer alle.

Hvem det passer for – og når jeg ville valgt noe annet

Jeg tror spillet passer best for barn som liker dukkehuslek, familieroller og å flytte figurer rundt mens de forteller hva som skjer. Det kan også fungere fint for en voksen og et barn som vil leke sammen på skjermen: den voksne kan stille spørsmål og spille med, men trenger ikke styre historien. Den som liker å finne på dialog og små hverdagssituasjoner, får mer ut av det enn den som helst vil følge en oppskrift.

Et realistisk eksempel er en kort økt før leggetid, der barnet lager en rolig kveld for familien i spillet. Dere kan begynne med å plassere figurene i stuen, finne på hva de gjør, og avslutte historien når alle skal legge seg. Det gir en naturlig slutt på leken uten å være avhengig av å nå et nivå. Hvis barnet i stedet lett blir opphengt i skjermen eller frustrert når det ikke finnes et tydelig «neste steg», ville jeg holdt økten kort og valgt en mer strukturert aktivitet etterpå.

Spillet er gratis å laste ned, men har kjøp i appen som faktureres via Play, fra 49 kroner til 319 kroner. Jeg ville tatt den praktiske praten med barnet på forhånd om at nedlasting ikke automatisk betyr at alt i appen er inkludert. For en familie som bare vil prøve en åpen dukkehuslek, er det fornuftig å starte uten å kjøpe noe og se om barnet faktisk liker måten leken er lagt opp på.

Utforskning og kreativitet

I My Pretend Home & Family Town handler alt om å utforske og skape. Du kan bevege deg gjennom forskjellige rom i et hjem, og hver plass er fylt med interaktive elementer som lar deg bruke fantasien fritt. Fra kjøkkenet hvor du kan "lage" et måltid, til stuen hvor du kan "se" på TV, gir appen en herlig mulighet til å leke hus uten begrensninger.

Familieliv på mobilen

Noe av det jeg virkelig liker med denne appen, er hvordan den klarer å fange essensen av dagliglivet. Du kan flytte rundt på familiemedlemmer, som alle har unike utseender og personligheter, og plassere dem i forskjellige situasjoner. Kanskje du vil ha en piknik i hagen, eller kanskje en filmkveld i stua? Mulighetene er endeløse, og det er her appen virkelig skinner.

Detaljer som imponerer

Noe av det første jeg la merke til, var de små detaljene. Det er så mange elementer i hvert rom som du kan samhandle med. Det er ikke bare dekor, men funksjonelle gjenstander som gir dybde til opplevelsen. Jeg ble spesielt imponert over hvordan lydene og animasjonene bidrar til å gjøre hvert rom levende. Det er som å ha et lite dukkehus rett på skjermen din.

Brukervennlighet og design

Designet er fargerikt og innbydende, perfekt for både barn og voksne som ønsker å slippe løs sin indre kreativitet. Navigasjonen er intuitiv, og det tar ikke lang tid før du føler deg hjemme i denne digitale verdenen. Appen kjører jevnt, og jeg har ikke opplevd noen problemer med ytelsen.

Spillet er utviklet av Beansprites LLC og har en gjennomsnittlig vurdering på 2,9 fra rundt 20 000 vurderinger. Det er installert over 10 millioner ganger, så mange har prøvd det, men popularitet alene sier ikke om den åpne lekeformen passer for akkurat ditt barn. Det er vurderingene sammen med spillets enkle, frie struktur jeg ville sett på når jeg vurderte forventningene: dette er ikke laget for å gi alle en lang rekke mål å krysse av.

PEGI 3 gjør aldersmerkingen relevant for små barn, men jeg ville likevel vurdert hvordan barnet bruker mobilen og om dere ønsker å følge med på eventuelle kjøp i appen. Spillet er gratis, kjører på Android 6.0 eller nyere, og den nåværende versjonen er 3.8. Det ble lansert 19. februar 2018. For en forelder som bare vil vite om det kan prøves på en eldre Android-enhet, er min praktiske anbefaling å sjekke at operativsystemet oppfyller minimumskravet før nedlasting.

Hva jeg ønsker mer av

Som en som elsker dyp interaktivitet, hadde jeg gjerne sett enda flere rom og muligheter til å tilpasse miljøet. Selv om det er mye å utforske, kan det til tider føles som om man har sett alt etter noen timer med spill. Kanskje noen flere overraskelser eller skjulte elementer kunne ha økt gjenbesøksverdien.

Det påvirker også hvor godt spillet holder på interessen over tid. For et barn som stadig lager nye historier, kan de samme rommene gi mange ulike økter. For et barn som trenger nye mål eller nye ting å låse opp for å fortsette, kan interessen dale raskere. Jeg ville derfor vurdert det som et spill å hente fram når barnet ønsker fri lek, ikke nødvendigvis som en aktivitet som skal holde oppmerksomheten hver dag i lange økter.

Hvis dere vil øke gjenbesøksverdien uten å forvente skjulte funksjoner, kan dere selv lage en liten fortellerutfordring: velg én figur, gi den et enkelt mål for dagen, og la barnet bestemme hvordan det løses gjennom rommene. En annen gang kan dere bytte roller og la barnet fortelle mens den voksne flytter figurene. Dette bruker friheten spillet faktisk legger opp til, og gir variasjon uten å gjøre leken avhengig av nye opplåsinger.

Et spørsmål mange foreldre vil ha, er om barnet trenger å lese instruksjoner for å komme i gang. Her er den grunnleggende aktiviteten lett å forstå gjennom å utforske rommene og prøve samspill med figurene og tingene. Det gjør appen tilgjengelig for barn som ennå ikke leser godt, men det betyr ikke at den automatisk gir en voksenstyrt læringsplan. Jeg ville sett på den som kreativ skjermlek, ikke som erstatning for en bestemt lese- eller talløvelse.

Et annet viktig valg er om barnet helst vil leke alene eller sammen med noen. Den åpne strukturen egner seg til begge deler, men samlek kan gi mer innhold når barnet står fast: en voksen kan foreslå en piknik, en bursdag eller en rolig kveld hjemme, og la barnet fylle scenen med sine egne ideer. Hvis du derimot ønsker et spill der barnet kan følge en tydelig fortelling uten hjelp, kan en mer oppdragsbasert tittel være et bedre valg.

For meg er den mest nyttige måten å vurdere appen på å skille mellom hvor mye den lar barnet gjøre, og hvor mye den selv ber barnet om å gjøre. Den gir rom for å flytte familiemedlemmer, lage situasjoner og bruke gjenstander i fantasifulle scener, men den legger ikke nødvendigvis fram en progresjonsstige som trekker spilleren videre. Det er et godt bytte for et barn som elsker å styre sin egen lek; for andre blir det en grunn til å miste interessen.

Alt i alt har My Pretend Home & Family Town mye å tilby for de som elsker kreativ lek. Det er en app som gir deg friheten til å utforske og skape din egen lille verden. Hvis du noen gang har drømt om å leve ut fantasilivet ditt i et digitalt dukkehus, så kan jeg varmt anbefale denne appen. Det er en verden av muligheter som venter på deg, så hva venter du på? Last ned appen og begynn eventyret ditt i dag!